Innhold
Olavi stikkelsbær, eller Hinnomainen Punainen, er en finsk bærsort med høy avkastning preget av en behagelig fruktsmak, motstandsdyktighet mot parasitter og enkel dyrking. Takket være sin høye frostbestandighet trives avlingen selv under de tøffe klimatiske forholdene i de nordlige og nordvestlige regionene i Russland. Men før du kjøper en stikkelsbær som er populær blant gartnere, er det verdt å studere dens egenskaper, styrker og svakheter, plante- og omsorgsfunksjoner for å oppnå maksimalt utbytte av sorten.
Beskrivelse av stikkelsbær Olavi
Olavi stikkelsbær (sortbeskrivelse og bilde er gitt nedenfor) har vært inkludert i Statens register over avlsprestasjoner siden 1999. Busken er godkjent for dyrking i regionene Vologda, Tver, Yaroslavl, Kostroma, Kaliningrad, Pskov, Leningrad, Novgorod, Murmansk og Arkhangelsk i Russland. Lover for dyrking i hele Non-Black Earth-sonen. Det regnes som en universell mid-sen avling.
Olavi har følgende egenskaper:
- Buskform. Lett spredt, middels høy.
- Flukt. Middels tykkelse, oppreist, pubescent, grønn.Etter lignifisering kan de bli grå.
- Grenenes tornegrad er sterk. Ryggene er enkelt- og dobbeltdelte, skarpe, middels lange og korte. De er plassert langs hele grenen og rettet vinkelrett på den.
- Nyrer. Spiss, liten, langstrakt, litt avbøyd.
- Bladbladet er middels stort, pubescent, lett skinnende, rikt grønt i fargen, delt inn i 3-5 fliker med store tenner langs kantene. Den festes til skuddet på skrå ved hjelp av en kortklipping.
- Blomstene er bredt klokkeformede og middels store.
- Fruktene er middels store, veier omtrent 3,7 g (2,0-4,4 g), rik kirsebærfarge, pubescent, oval og rund, dekket med et voksaktig belegg.
Olavi-varianten regnes som en svært selvfruktbar avling (ca. 50%) og krever ikke pollinatorer.
Tørkebestandighet, frostbestandighet
Olavi-sorten er spesielt skapt for dyrking i områder med lange frostvintre og korte somre. Kulturen tåler trygt temperaturer ned til -30 ⁰C.
Olavi-sorten har gjennomsnittlig motstand mot tørke. Et langt fravær av fuktighet påvirker bærene negativt. Stikkelsbærfruktene blir små, slappe og syrlige på smak. Bladbladene til busken blir gule og bremser veksten.
Frukt, produktivitet
Bær av Olavi-sorten er preget av:
- saftig søt og sur fruktkjøtt (smakvurdering – 4,5);
- nesten fullstendig fravær av aroma;
- forfriskende smak;
- tynn hud;
- høy produktivitet (opptil 13 kg per busk);
- middels sen modning (fra midten av august til frost);
- god holdekvalitet og transportbarhet.
Den kjemiske sammensetningen av Olavi stikkelsbær når det gjelder sukkerinnhold er i området 5,9-11,9%, og når det gjelder surhet ─ 2,5-3,6%. Mengden askorbinsyre per 100 g frukt av denne sorten er 20-39 mg.
Originalt syltetøy, marmelader og aromatisk kompott er laget av Olavi-bær. Fruktene egner seg også til fersk konsum.
Fordeler og ulemper
Gartnere vurderer fordelene med stikkelsbærsorten Olavi:
- høy vinterhardhet;
- stabil frukting (opptil 20 år);
- immunitet mot de fleste sykdommer;
- allsidighet og behagelig smak av frukten;
- motstand mot skadedyr;
- lang holdbarhet uten tap av stikkelsbærvekt;
- rask overlevelse av frøplanter.
Ulempene med Olavi-sorten er det store antallet torner på skuddene og muligheten for at frukt sprekker i regnvær.
Funksjoner ved reproduksjon
Stikkelsbærsorten Olavi reproduserer hovedsakelig vegetativt.
For å få stiklinger, i begynnelsen av mai, plasseres et 2 år gammelt friskt skudd i en fuktet plantefure og dekkes med jord. Med jevne mellomrom blir jorda vannet og bakket opp. Til høsten vil det dannes flere spirer, klare for transplantasjon.
Stiklingsmetoden har lavere overlevelsesrate, men brukes når det er nødvendig å raskt få tak i store mengder plantemateriale.I begynnelsen av juni kuttes 15-centimeter stiklinger fra grønne skudd, hvoretter de plantes under film. For å stimulere veksten av stikkelsbærrotsystemet, fuktes jorden med jevne mellomrom.
Planting og stell
Stikkelsbær av Olavi-sorten foretrekker solrike, trekkfrie steder for planting. Det ideelle alternativet er et sted på en høyde med beskyttelse mot den kalde vinden i form av et gjerde eller bygningsvegger.
Jorden som er valgt for Olavi stikkelsbær er fruktbar, fra sandjord til leire. Det viktigste er at det ikke er noen sumping; Olavi-varianten tolererer ikke nærhet til akviferer.
Tidspunktet for å plante stikkelsbær avhenger av klimatiske forhold. I de nordlige regionene plantes Olavi-sorten om våren, etter at jorden har varmet opp tilstrekkelig, men knoppene har ennå ikke hatt tid til å åpne seg. I områder med varmere klima utføres høstplanting (i oktober).
Før planting blir rotsystemet til Olavi-variantbuskene gjennomvåt i en dag i en løsning av natriumguamat eller "Barrier". Prosedyren fremmer rask etablering av stikkelsbær på et nytt sted.
Planting av stikkelsbær av Olavi-sorten utføres i flere stadier:
- Grav et plantehull med en dybde og diameter på ikke mer enn 0,5 m.
- Dekk den halvveis med løs jord. Bland jorden med 1 bøtte humus, 4 ss. l. nitrophoska og 1 ss. aske.
- Plasser frøplanten i hullet i rett vinkel.
- Rett opp stikkelsbærrøttene og komprimer jorda.
- Vann busken rikelig.
- Fjern overflødige skudd, og etterlater 6 levende knopper.
- Mulch bakken med torv.
Regler for vekst
Stikkelsbærsorten Olavi, til tross for den enkle dyrkingen, krever rettidig implementering av agrotekniske prosedyrer.
I den tørre perioden vannes stikkelsbær regelmessig med varmt vann, minst en gang hver 10. dag. Det er spesielt viktig å vanne under blomstring og under fruktdannelse. Overflateskorpen som dannes etter vanning løsnes og ugresset fjernes. Stikkelsbærtrestammen er mulket.
Før de når 3 år, gjennomgår busken av Olavi-varianten med jevne mellomrom formativ beskjæring. Prosedyren består i å kutte skjelettskuddene til stikkelsbæret til ½ lengde og fjerne nesten alle skuddene.
Hos voksne stikkelsbær utføres beskjæringsprosedyren for å redusere buskens tetthet og lette høstingen. Så, etter slutten av vinteren, fjernes svake eller skadede skudd fra avlingen, og etterlater omtrent 16 skudd i forskjellige aldre.
Olavi-sorten reagerer positivt på fôring. I løpet av sesongen utføres prosedyren 3 ganger (proporsjoner er gitt for 1 plante):
- før bladene vises - med urea (2 ss per 1 bøtte vann);
- under blomstring (1 spiseskje kaliumsulfat per 10 liter vann);
- under frukting (2 ss nitrophoska per 10 liter vann eller kaliumsulfat, som før).
For å beskytte Olavi-sorten mot skadedyr, graves radavstanden til busken to ganger i året opp til en dybde på 15 cm, og trestammesirklene løsnes dypere enn vanlig (opptil 8 cm). Som forberedelse til vinterperioden, for å forhindre utvikling av sykdommer og utseende av skadedyr, behandles stikkelsbær med en 1% løsning av Bordeaux-blanding.
Olavi-sorten trenger ikke ly for vinteren. For å sikre sikkerheten til rotsystemet til en voksen busk, legges jorden rundt planten, og sagflis eller tørr torv helles inn i stikkelsbærstammen. Unge avlinger er dekket med ikke-vevd materiale.
Skadedyr og sykdommer
Stikkelsbær av sorten Olavi blir sjelden syke. Soppinfeksjon påvirker vanligvis avlinger under forhold med høy luftfuktighet og lave temperaturer. I dette tilfellet er fruktene av busken dekket med en tett grå film. For å eliminere problemet, bruk "Topaz" eller "Oxyx".
Av skadedyrene på busker av Olavi-sorten er bladlus de vanligste. For å bekjempe det, sprayes avlingen med en løsning av vanlig vaskesåpe og maurtuer fjernes fra området.
Konklusjon
Olavi stikkelsbær krever ikke spesielle dyrkingsteknikker, men samtidig kjennetegnes de av høy produktivitet og utmerket smak av frukten. Og kvaliteter som frostbestandighet, motstand mot sykdommer og skadedyr og enkel reproduksjon gjør avlingen til en velkommen gjest i hageplottene i forskjellige regioner i landet.
Anmeldelser om stikkelsbær Olavi
