Tornfri bjørnebær

bjørnebær uten torn spesielt populær både i private hager og industriplantasjer. Den første tornløse varianten som nådde Russland og nabolandene var Thonfree. Det er bemerkelsesverdig at navnet er oversatt fra engelsk som "fri for torner." Dette bjørnebæret var en sensasjon på en gang; det ble ansett som det mest produktive og veldig velsmakende. Det er nå mange nye varianter som er overlegne Thornfree på alle måter bortsett fra fruktbarhet. Men dette bjørnebæret er fortsatt etterspurt og en av de vanligste i hageplotter.

Utvelgelseshistorie

Tornløse bjørnebær Thornfree (Thonfree) dukket opp i 1966 takket være den amerikanske oppdretteren D. Scott.Den tilhører Maryland-variantene, viden kjent over hele verden. Hybriden bjørnebær Thornfree stammer fra variantene Brined, Merton Thornles og Eldorado.

I 2006 ble Thonfree inkludert i den russiske føderasjonens statsregister og anbefalt for dyrking i alle regioner.

Nå brukes tornefrie bjørnebær til å skape nye varianter som en donor av tornløshet og utbytte. Spesielt fungerte den som en av foreldreavlingene for den amerikanske sorten svart satin og den serbiske Chačanska Bestrna.

Beskrivelse av bæravlingen

Fra starten til i dag har Thonfree bjørnebær forblitt en av de vanligste industrielle variantene.

Generell idé om variasjonen

Tornfrie bjørnebær er varianter med halvkrypende skudd. Til å begynne med vokser de oppover, som brambles, og blir deretter som duggbærvipper som beveger seg til en horisontal posisjon.

Sorten Thornfree danner en lav, kraftig busk med tykke, runde skudd, som kan fasetteres ved bunnen og nå en diameter på 3 cm eller mer. Det er ingen pigger i hele lengden. Unge skudd er grønne, årlige skudd er lilla-kirsebær. Uten å klemme toppen kan lengden deres nå 5-6 m. Evnen til å danne nye skudd er svak.

Bladene er store og kan ha 3 eller 5 mørkegrønne rufsede segmenter på en enkelt tornefri bjørnebærplante. Grenene som fruktdannelsen oppstår på, er kraftig pubertet.

Rotsystemet er kraftig, skudd dannes ikke. Blomstene er rosa, opptil 3,5 cm i diameter.

Bær

Bærene til Thonfree bjørnebær er svarte, blanke til de er helt modne, store, med en gjennomsnittsvekt på 4,5-5 g. De er omtrent like store, litt pubescent, rund-ovale i formen, godt festet til en kort stilk. Druene er store.Bærene samles i store klaser, 20-30 stk. i hver.

Smaken på frukten endres etter hvert som den modnes. Til å begynne med er de sure, på stadium av teknisk modenhet får de sødme og forblir tette. Når den er helt moden, forbedres smaken, en svak aroma vises, men bæret blir mykt og bokstavelig talt smuldrer i hendene.

Smakspoengsummen som er angitt i Statsregisteret er 4 poeng. Smaksvurderinger for tornefrie bjørnebær utarbeidet av innenlandske gartnere gir variasjonen litt mer enn tre poeng.

Karakteristisk

Egenskapene til Thornfree bjørnebær er blandede. På en gang var denne kultivaren en av de beste. Inntil nå har sorten okkupert store områder med kommersiell beplantning og vokser i mange landsteder og hageplotter. Men om den kan konkurrere med andre, nye bjørnebær når man planter en ung hage, bestemmer hver og en selv.

Hovedfordeler

Vinterhardheten til den tornløse svarte bjørnebæren Thornfree er gjennomsnittlig, men høyere enn den for Black Satin-varianten. Uten ly vil det fryse hvert år i alle regioner.

Tørkemotstanden til Thonfree-sorten anses som høy, men kun mot den generelle bakgrunnen. Bjørnebærkultur er fuktelskende og krever regelmessig vanning.

Den har moderate jordbehov, men vokser dårlig på sandstein. Med rettidig beskjæring og strømpebånd på et espalier er det enkelt å ta vare på Thornfree-sorten. Det vanskeligste er å dekke det til vinteren på grunn av de tykke, stive skuddene som fruktingen vil finne sted neste år.

Vippene til denne varianten er helt blottet for torner. Bær på teknisk modningsstadiet transporteres godt, men når de er helt modne blir de så myke at de blir umulige å transportere.

Blomstringstid og modningstid

De rosa blomstene til Thornfree-bjørnebæret i det sentrale Russland åpner seg i andre halvdel av juni. Fruktsetting er senere, fordelt over halvannen måned, avhengig av region og værfaktorer, fra slutten av august eller september.

I områder med korte somre rekker ikke bærene å bli helt modne.

Avlingsindikatorer, fruktdatoer

I lang tid ble Thornfree-varianten ansett som den mest produktive. Den produserer årlig opptil 20 kg bær fra en voksen busk eller 77,8 c/ha i gjennomsnitt. Dette bjørnebæret tilhører sene varianter. Perioden for fruktingen avhenger av dyrkingsregionen, værfaktorer og landbruksteknologi. I forskjellige områder kan tornefri bjørnebærplukking begynne enten i slutten av august eller slutten av september.

Nå har nye kultivarer dukket opp, for eksempel er Black Satin mer produktiv, men mindre velsmakende. Når man sammenligner bjørnebærvariantene Thornfree og Chachanska Bestrna, noteres ikke bare høye avlinger, men også høye smaksegenskaper til sistnevnte.

Bruksområde for bær

Tornfrie bjørnebær ble utviklet som en industriell variant. Det meste går til gjenvinning. Noen av bærene på det tekniske modningsstadiet leveres til butikkjeder. Selv om de har vanskelig for å konkurrere med de søte, aromatiske fruktene til moderne varianter, har tornefrie bjørnebær sine beundrere.

Resistens mot sykdommer og skadedyr

Thonfree bjørnebær er motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr. Hvis bærene er overmodne, kan det komme grå råte på dem.

Fordeler og ulemper

Når man vurderer styrkene og svakhetene til Thornfree bjørnebær, bør det ikke glemmes at den ble skapt som en industriell variant. Dens fordeler inkluderer:

1. Høy produktivitet.
2. Fullstendig fravær av torner.
3. Store bær.
4. Høy motstandsdyktighet mot varme og tørke (sammenlignet med andre bjørnebærvarianter).
5. Busken spirer ikke.
6. Høy motstand mot skadedyr og sykdommer.
7. God transportbarhet av Thonfree bjørnebær på stadium av teknisk modenhet.

Ulemper med sorten:

1. Gjennomsnittlig frostbestandighet.
2. Skuddene bøyer seg dårlig og er vanskelige å binde opp og dekke for vinteren.
3. Middelmådig fruktsmak.
4. Sen modning av bær betyr at deler av avlingen går tapt, spesielt i de nordlige regionene.
5. Overmodne frukter kan ikke transporteres.
6. Hvis avlingen ikke høstes i tide, kan gråråte påvirke bærene.

Reproduksjonsmetoder

Thonfree-bjørnebærsorten forplantes lett ved grønn- og rotstikking, lagdeling og pulping (roting av toppene). En voksen busk kan deles.

Landingsregler

Å plante bjørnebær vil ikke by på noen vanskeligheter selv for nybegynnere gartnere. Dessuten er Thornfree-varianten tornfri og kan ikke skade hendene dine.

Anbefalt timing

I nord plantes bjørnebær bare om våren, slik at busken har tid til å tilpasse seg og slå rot før frosten begynner. I sør - utelukkende om høsten, ellers vil den plutselige varmen ødelegge den unge planten. I andre regioner anbefales vårplanting, men det kan utsettes til tidlig høst hvis været vanligvis er varmt på denne tiden, og frost er minst en måned unna.

Velge et passende sted

Bjørnebær av Thonfree-sorten foretrekker lette loams med en lett sur reaksjon. Busken må beskyttes mot kald vind. I sør kan bjørnebær ligge i halvskygge deler av dagen, dette vil beskytte bærene mot varmen.I tempererte klima og i nord må du velge det mest solrike stedet - Thornfree-varianten er sen; fruktene trenger mye lys og varme for å modnes.

Jordforberedelse

Det er ikke nødvendig å bekymre seg spesielt for sammensetningen av jorda for planting av bjørnebær. Det er ikke vanskelig å tilberede egnet jord selv: det øverste fruktbare laget fjernes når du graver et plantehull, blandes, humus og startgjødsel tilsettes (120-150 g fosfor, 50 g kalium). Hvis jorda er for sur, må du tilsette kalk. Hvis reaksjonen er alkalisk eller nøytral, tilsettes rød torv. På sandstein tilsettes mer organisk materiale, og på tung mold tilsettes sand.

Plantehullet graves med en diameter og dybde på 50 cm.

Utvelgelse og klargjøring av frøplanter

Thonfree bjørnebær har lenge vært dyrket i Russland og nabolandene. Det er ingen problemer med plantemateriale; du vil neppe bli lurt med sorten. Men kvaliteten på bjørnebær er av stor betydning.

Sørg for at rotsystemet er godt utviklet og fri for skader. Du kan lukte det, lukten skal være frisk. Gode ​​skudd er elastiske, unge skudd er grønne, årsskudd har en kirsebærfarge. Barken skal være glatt og treverket under skal være grønnhvitt.

Pre-planting forberedelse av frøplanter består av bløtlegging av rotsystemet i ca 12 timer eller vanning av beholderplanten.

Algoritme og landingsskjema

Tornfrie bjørnebærfrøplanter plasseres med en standard planteavstand på 1,5-2,0 m fra hverandre, 2,5-3,0 m mellom radene. På industriplantasjer komprimeres busker. Hvis det er mye plass i hagen, kan avstanden mellom frøplantene økes - dette vil gjøre det lettere å ta vare på bjørnebærene.

Planting utføres i følgende rekkefølge:

1. Gropen fylles 2/3 med næringsblandingen, fylles med vann, og får stå i 10-14 dager.
2. En bjørnebærfrøplante plasseres i midten på en forhåndsformet haug, røttene rettes ut og dekkes med jord. Rotkragen skal dekkes med 1,5-2,0 cm.
3. Jorda komprimeres og bjørnebærene vannes rikelig.
4. Påfør et tykt lag med mulch.

Etterfølgende stell av avlingen

Den første tiden etter planting må Thonfree bjørnebær vannes to ganger i uken, med minst 5 liter per plante.

Voksende prinsipper

Sorten Thornfree bjørnebær må bindes opp og formes ved beskjæring. Skuddene, tykke og lange, vokser først oppover og deretter horisontalt. Under vekten av de tunge klyngene av flere bær synker de til bakken. Hvis du ikke binder dem til et multi-rad eller T-formet espalier, vil det meste av avlingen havne på bakken. I tillegg er det lite sollys under, som ikke lar bærene modnes.

Noen ganger blir ikke skuddene fra den nåværende sesongen av Thornfree bjørnebær bundet opp i det hele tatt, men lagt på bakken og fikset. Om vinteren dekkes de rett og slett, og om våren blir de ryddet opp og hevet opp på en støtte.

Alt dette påvirker produktiviteten. Frukting vil bli forbedret ved rettidig påføring av gjødsling og rettidig ly for vinteren.

Nødvendige aktiviteter

Bjørnebæravlingen er fuktelskende, selv om Thonfree-varianten karakteriseres som tørkebestandig, i varmt vær vannes buskene en gang i uken. Løsning utføres etter å ha bundet skuddene på espalieren og før de dekkes til vinteren. Resten av tiden er trestammesirkelen mulket.

De sier at tornefrie bjørnebær bærer frukt godt uten gjødsling, og utmerket med gjødsling. Men enhver gartner ønsker å få mest mulig ut av hver plante han dyrker. Thornfree-varianten bærer rikelig frukt; for at den faktisk skal produsere mye bær, må den aktivt fôres:

1. Om våren, umiddelbart etter at dekselet er fjernet, blir bjørnebær befruktet med nitrogen.
2. I begynnelsen av blomstringen gir de et komplett mineralkompleks som ikke inneholder klor.
3. Etter at dannelsen av bær begynner til august, toppes buskene med en løsning av mulleininfusjon (1:10) eller grønn gjødsel (1:4) med tilsetning av en liters krukke med aske per bøtte med væske.
4. I august og september gis fosfor-kaliumgjødsel to ganger.

Bjørnebær reagerer veldig bra på bladfôring, som ikke bør gjøres mer enn én gang hver 14. dag. Hvis du legger til et chelatkompleks til flasken, vil kvaliteten på avlingen øke, og planten vil ikke lide av klorose.

Beskjæring av busk

Gamle, fruktbærende bjørnebærskudd kuttes i ringer. De vil ikke lenger produsere en høst, og neste sesong vil de tørke ut av seg selv. Hvis gamle stokker blir igjen, vil de ganske enkelt ta vann og næringsstoffer fra produktive skudd og gjøre busken tykkere.

Blackberry omsorg Thornfree inkluderer beskjæring om våren. Av de godt overvintrede skuddene er 5-6 av de sterkeste igjen. Å danne og binde opp en busk er vanskelig på grunn av tykke, dårlig bøyende grener; beskjæring utføres på forskjellige måter.

1. Du kan knipe det unge skuddet i begynnelsen av veksten når det når 20-30 cm Det vil gi flere sidegrener som vil være mye tynnere enn hovedvippen. Slike grener er mye lettere å håndtere (løft og fjern fra støtten, legg dem ned for vinteren), de bøyer seg lettere.
2. Skuddene får nå ønsket lengde, deretter kuttes toppen av. Alle sidegrener klemmes når de når 40 cm.
3. Kun sterkt dyrkede vinstokker trimmes.

Forbereder for vinteren

Om høsten, like før frosten begynner, fjernes bjørnebærene fra espalier og dekkes for vinteren. På dette tidspunktet bør de fruktbærende skuddene allerede være fjernet. Det er lettest å bøye og dekke de gjenstridige vinstokkene til Thornfree-bjørnebæret hvis det ble beskjært med den første metoden som er beskrevet. Tynne skudd er rett og slett lettere å bøye.

Grangrener, halm, spunbond, agrofiber og tørr jord brukes som dekkmateriale. Polyetylen slipper ikke luft gjennom, og bjørnebærene under kan tørke ut, noe som er enda verre enn å fryse.

Sykdommer og skadedyr: metoder for kontroll og forebygging

Tornfrie bjørnebær blir sjelden syke, bare gråråte kan påvirke overmodne bær som ikke blir samlet i tide. Skadedyr plager heller ikke denne sorten. Men hvis du ikke mater planten, vil den svekkes og bli sårbar. For å unngå problemer, bør du ikke plante avlinger i nærheten som kan "dele" sykdommer med bjørnebær - bringebær, jordbær, nattskyggeavlinger.

Forebygging må fortsatt utføres - etter at dekselet er fjernet og før avlingen forberedes til vinteren, behandles skuddene med kobberholdige preparater. Under bladfôring er det greit å legge til en ampulle med epin eller zirkon i gjødselbeholderen.

Konklusjon

Til tross for at mange nye varianter med en deilig smak nylig har dukket opp, er tornefrie bjørnebær fortsatt etterspurt. Det er enkelt å kjøpe i innenlandske barnehager. Høy produktivitet og fravær av torner kan tilskrives de utvilsomme fordelene med sorten.

Anmeldelser

Anbefalte innlegg

Blackberry skadedyr

Blackberry Thornless

Blackberry Kiowa

Blackberry varianter uten torner

Hvordan plante bjørnebær på nytt

Blackberry-sjef Joseph

Blackberry Black Satin

Blackberry Polar

Blackberry Brzezina