Innhold
Poppelskala er en uspiselig representant for familien Strophariaceae. Sorten regnes ikke som giftig, så det er fans som spiser dem. For ikke å bli lurt i valget ditt, må du være i stand til å skille dem ved variebeskrivelser, se på bilder og vite stedet og tidspunktet for vekst.
Hvordan ser poppelflak ut?
Arten fikk navnet sitt for de mange skjellene som dekker fruktkroppen, så vel som for dens evne til å vokse og bære frukt på poppelstammer og røtter. Å bli kjent med skjellende poppel må begynne med ytre egenskaper.
Beskrivelse av hetten
Sorten har en konveks hette som måler 5-20 cm, som retter seg over tid og får en jevn overflate.Den gul-hvitaktige overflaten er dekket med fibrøse, spisse skjell, de forsvinner helt med alderen. Massen er hvit og myk. Hos unge prøver har den en søtlig smak, i eldre prøver er den bitter.
Bunnen er lamellformet, gråhvitaktige plater fester seg delvis til stilken. Hos unge representanter er platene dekket med en lett film, som bryter gjennom over tid og går ned. Hos voksne prøver er ringen fraværende.
Beskrivelse av beinet
Stengelen er kort og tykk, opptil 10 cm lang, ca 4 cm tykk Fruktkroppen er kjøttfull, fibrøs med en uttalt maltaroma. Det sylindriske benet er dekket med tette store skalaer, som forsvinner over tid.
Er det mulig å spise poppelflak eller ikke?
Dette eksemplaret tilhører den uspiselige, men ikke giftige arten. Siden den har delikat fruktkjøtt og en maltaktig lukt, har soppen sine vifter. Etter langvarig koking kan poppelflak kokes. Den lager deilige stuede og stekte retter. Men siden sorten er uspiselig, anbefales det ikke å spises.
Hvor og hvordan vokser det
Arten foretrekker å vokse på levende og råtnende stammer av løv- og bartrær. Kan finnes i små grupper eller alene i den sørlige delen av Russland, Altai og Primorsky Krai. Topp frukting skjer midt på sommeren og fortsetter gjennom hele den varme perioden.
Dobler og deres forskjeller
Poppelflaksoppen har ingen giftige motstykker. Men hun blir ofte forvekslet med en lignende dobbel.
Vanlig skjell er en betinget spiselig art som vokser i bar- og løvskog. Fruktingen varer fra juli til tidlig høst.Soppen har en blekgul halvkuleformet hette med mange spisse skjell. Massen er kjøttfull, det er ingen lukt. Hos voksne prøver er smaken skarp, mens den hos unge prøver er søtlig. Etter et langt oppkok kan små sopp brukes til å tilberede stekte, stuede og syltede retter.
Konklusjon
Poppelskala er en uspiselig representant for soppriket. Sorten foretrekker å vokse på stubber eller død ved av løvtrær. Den kan kjennes igjen på sine små fruktlegemer med en vakker skjellet hette og en tett, kort stilk.
